Hva er typisk Bjerkely? Worldbuilding!

Worldbuilding er for oss et veldig populært tema, enten det er snakk om Tegneserier og Manga, Spillutvikling eller Dungeons & Dragons.

Men det er faktisk også relevant når det kommer til aktiviteter utenfor klasserommet! Enten det er en spennende lørdagskveld, Halloween-pynting eller for å skape en flott julestemning.

På Tegneserie- og Mangalinjen innebærer det stort sett kunsten å skape fiktive verdener (eller kunsten å skape en overbevisende verden), som er ment til å heve følelsen av innlevelse i de produktene/aktivitetene vi skal dele med et publikum.

Å skape et eget univers

Det kan høres ut som en veldig stor utfordring: “å skape et eget fiktivt univers!” Men, vi har heldigvis massevis av nerder fra hele verden, inkludert Bjerkelyelever, som har masse kunnskap om hvordan gjøre nettopp dette! Her gjelder det da å lære og bistå hverandre i å forbedre våre univers slik at vi kan skape gode fortellinger.

Som sagt så er dette et tema som er relevant for andre linjer på Bjerkely, og en fordel her er at vi også kan få innspill fra andre linjelærere om hvordan vi kan skape egne verdener! For eksempel, nylig så besøkte jeg Spillutviklingsklassen og fikk lære om worldbuilding i spillverden!

Min egen tilnærming til worldbuilding tar utgangspunkt i «Maslows behovspyramide». Ved å vurdere hvordan et samfunn, eller en kultur, får disse behovene tilfredsstilt, så klarer jeg å skape meg en god oversikt over en ny fiktiv kultur/samfunn/verden.

Men det høres kanskje ut som jeg kan dermed masseprodusere ulike samfunn og kulturer på en ettermiddag, men slik er det ikke. Det tar ofte flere år å komme til det punktet hvor man har god worldbuilding. Det er derfor vi prioriterer det i undervisningen i løpet av året, slik at elever kan få et flott utgangspunkt til å danne sine egne verdener.

«Soft» og «Hard» worldbuilding

I forbindelse med worldbuilding, spesielt i Fantasy sjangeren, er det mange av oss som ser til den engelske forfatteren J. R. R. Tolkien og hans verk. Men selv han brukte mange år på å skape sitt univers, det er derfor ingen forventinger om at man skal ferdigstille sitt eget univers etter ett år på tegneserie og manga linjen.

Fokuset er heller på det at vi skal så et frø i løpet av denne perioden, slik at eleven skal kunne pleie og ta vare på det og la det vokse med årene. Apropos hagearbeid, noen worldbuildere liker «gartner-tilnærmingen», slik som har tidligere blitt beskrevet av den amerikanske forfatteren George R. R. Martin. Et annet ord for denne tilnærmingen er «soft-worldbuilding», en definitiv favoritt her på Bjerkely.

“Soft worldbuilding” innebærer en type organisk bygging av verdenen. Her er det slik at forfatterne kommer i gang med fortellingen sin og bygger på verdenen fortløpende ved siden av fortellingens utvikling. Det er mindre fokus på små detaljer, og mer fokus på selve fortellingen. Vi gir leseren altså mindre informasjon om hvordan ting fungerer, og lar fantasien til enkelt lesere avgjøre og finne svar selv.

Fordelen med en slik tilnærming er at skaperen vil kunne ha mer fleksibilitet, og i mindre grad være begrenset i hva de kan gjøre i fortellingene sine på grunn av tidligere etablerte regler rundt magi, teknologi og samfunnet de har skapt.

”Hard worldbulding”, derimot, innebærer en mye mer grundig tilnærming til verdenen. Dette betyr at skaperen gjerne lager en detaljert forklaring på historie, magisystemer, teknologi, biologi og samfunnssystemer. Da jeg skulle sette meg ned og skape mitt eget univers, var det denne tilnærmingen jeg selv hadde.

Jeg begynte fra starten (og da mener jeg starten!). Jeg begynte nemlig med å danne solsystemer først, og beskrev prosessen som skapte planten. Deretter skrev jeg om hvilke meteoritter som falt på planeten, måten månen ble skapt, hvordan vann oppsto, hvor mange istider det har vært, hvor mange ganger arter har opplevd utryddelse og hvordan menneskene endte opp med å dominere verden.

Det er mye!

Her er det altså viktig å etablere regler for hva som er lov og ikke lov (hva som fungerer og ikke fungerer) i håp om å skape en overbevisende og konsistent verden. Fordelen med en slik tilnærming er at man kan hjelpe leseren med å leve seg inn i det fiktive universet vi har skapt. Men personlig liker jeg å argumentere for at en slik tilnærming gir det tilgang til en egen plattform. Deretter kan du lage hundrevis av karakterer som tilhører den samme verdenen.

Sannheten om worldbuilding

Selv om vi anerkjenner at det er mange metoder for worldbuilding, og kanskje to spesifikke tilnærminger, er det et faktum at de fleste av oss går for en blanding av soft og hard.

Tegneserie- og mangalinjens siste store oppgave har nemlig en tidsfrist, da er det synd å måtte vente med å lage fortellingen til hele verden er fullstendig etablert. Elevene blir dermed oppfordret til å lage det som er nødvendig, men ikke bruke alt for mye tid.

På den andre siden, så er det en stor fordel å jobbe med worldbuilding hele tiden! Det er en utrolig fin måte å drive med kreativ skriving, det er enormt spennende og engasjerende. Samtidig bidrar det til å øke kunnskap og forståelse for vår egen verden og våre medmennesker.

Å være en god til worldbuilding er å være en god skaper, men også en god observatør, et godt medmenneske. Vår egen verden er nemlig full av fantastiske figurer, steder og historie, og kun ved å studere den kan vi selv bli flinkere til worldbuilding.

Skrevet av Mangalærer Hiwar Nheli.

Previous
Previous

COSPLAY & FOTO I JAPAN

Next
Next

Lærlingen vår presenterer Bjerkely Folkehøyskole.